HØSTEN

Design dine egne støvler

Design dine egne støvler. Arbeidsark til høstværet.

Design din egen regnjakke

Termometer

To termometer som kan enten printes ut i A4 eller A3.

En morsom vri er å feste et bånd mellom bunnen og toppen av termometeret. Båndet skal gå rundt og på baksiden og være halvparten hvitt og halvparten rødt. Ved å dra i båndet kan du illudere søyelen som enten stiger eller synker. 

Lage et termometer

Jeg har limt et sugerør på arket med temometeret som ligger over her. Alt er limt opp på en papplate. Inni sugerøret stikker jeg en rød piperenser. Da kan elevene dra i piperenseren eller dytter den oppover og se hvordan temperaturen stiger og synker. 

Jeg kaller det mitt analoge termometer

Lag en refleksvest

DU SKINNER (reflekssangen til INSPIRIA)

Tekst: Thor Erling Gulbrandsen
Melodi: Thor Erling Gulbrandsen og Vegard Skau Hansen

Ta på reflekser og bli sett
Og se deg i mørke blir så lett
Stjerner som lyser rett og slett
Å bruke reflekser det er rett

Ref:
Når vi skal ut å gå
Vi tar reflekser på
Ja, alle store, små
For vi skal skinne nå

Når man kjører i bilen på en vei
Og kan se no som blinker foran seg
Da svinger man unna, deg og meg
Og vi smiler og vinker til et hei

Ref Instumental (Gjenta del 1, og avslutt med 2 ref.)

Ref:
Når vi skal ut å gå
Vi tar reflekser på
Ja, alle store, små
For vi skal skinne nå

Refleksspill

Forsøk

Kongler reagerer på fuktighet i lufta. De kan derfor brukes som regnvarslere. Sette en kongle oppi en halv brusflaske bunn, slik at den står stødig. Fest en knappenål på en av utstikkeren. Marker på et papir der tuppen på nåla treffer. Dette merke vil flytte seg oppover og nedover ettersom luftfutigheten endre seg i rommet.

Her er jeg i regntøy

La elevene se på seg selv med regntøy og be dem så klippe ut seg selv i papir og lage et regnværsportrett.

Vi ser på ordet regn og snakker om at det kan brukes i mange sammenhenger. 
Å regne i matte er ikke det som å regne ute. Ordet kan bety mange forskjellige ting. 
Å regne med en venn.
Å regne i matematikk.
Å regne i betydingen at det kommer vann fra himmelen. 

Vi øver også på at ordet skrives regn og ikke rein. Det er noe helt annet igjen.
Hvor mange ord kan vi som inneholder regn?  

Etterpå skriver vi setninger om hva vi liker med regnvær.

regn, regntøy, regndråpe, regnvær, regnjakke, regnstøvler, regnbue, regnbueørret, regnbukse, regndans, regnbuehinne, duskregn, småregn, styrtregn, regning, regnskap, beregning, beregne, plaskregn, bregne, finregne, høljregne, feilberegne, 

Vi syr regndråper

Det er morsomt å sy regndråper ved hjelp av fil og litt tykk tråd. Øyne og munn har vi limt på. Vi fyller dråpene med vatt og henger dem opp i taket til en stor sky. 

Trekkfugler

Vannets kretsløp

Høstferie- poteferie

Poteten

Arbeidsark om poteter 


 

Klorofyll

Lite forsøk for å påvise klorofyll i bladverk

Plukk grønne blader og klipp dem opp i småbiter. Legg dem på et syltetøyglass. Hell over klar isopropanol (kjøpes i malebutikker) 
Sett på lokk. La det stå over natten. Ta av lokket og sett ett kaffefilter nedi. Alkoholen har ødelagt cellene i bladene og filteret trekker til seg det grønne fargestoffet- klorofyll

Hvorfor skifer bladene farge om høsten?
 

I fotosyntese suger plantene til seg vann fra bakken gjennom røttene, tar opp karbondioksid fra lufta og bruker sollyset til å gjøre vann og karbondioksid om til glukose.

Om høsten når kulda setter inn stanser treet fotosyntesen og klorofyllet blir trukket inn fra bladene og lagret i stammen og i barken. Klorofyllet er verdifullt for treet da det er de som inneholder nitrogenforbindelsene og gjør at «glukosefabrikken» kan fungere. Klorofyll er latinsk og betyr «grønt fargestoff»

 

Når klorofyllet forsvinner ut av bladene oppdager vi treets egentlige farge. Den kraftige grønnfargen fra klorofyllet har helt dekket bladets opprinnelige farge. Disse fargestoffene heter karotenoider, xantofyller og flavonoider. Fargen på et blad er altså et resultat av samspillet mellom forskjellige pigmenter som plantene produserer. Klorofyll er et stoff som kalles porfyrin og gir den grønne fargen. Stoffet karotenoider gir farger som gult, oransje og rødt. Karoten kjenner du kanskje igjen fra gulrøtter!. Antocyaniner som er et flavonoider, gir rødt, purpur, magenta eller blått. Antocyanin er det samme stoffet som gir farge til røde roser.

 

Det spennende er at noe trær danner helt nye farger når høsten kommer. Noen trær slik som bjørk får bare den gule eller oransje høstfargen. På andre trær blir bladene bare brune og tørre og faller av. Hos enkelte trær starter en mengde kjemiske prosesser, avhengig av bladets pigmentsammensetning. Her vil fargene går fra gult til rødt og blått. Lønn og blåbær og villvin danner om høsten fargestoffene antocyanin ved hjelp av sukker. Dette gir flotte rød/lilla farger. Dersom plantesaften i bladet er sur, vil bladet få en klar rød farge. Om saften er litt sur, går fargen mot purpur. Bjørk, lind og alm danner ikke nye stoffer og blir bare gule. Or henter nitrogenforbindelser fra noen bakterieknoller i rota og trenger ikke spare på klorofyllet sitt. De slipper derfor grønne blader på bakken

 

Lave temperaturer ødelegger klorofyll, men om temperaturen er over frysepunktet er forholdene gode for produksjon av antocyaniner. Sterkt sollys ødelegger også klorofyll og øker produksjonen av antocyaniner. Tørt vær, med økende sukkerkonsentrasjon i bladet, øker også mengden antocyanin. De beste høstfargene kommer altså når tørre, solfylte dager følges av kalde, tørre netter.

 

Forskerne lurer også på om fargene på høstbladene har en funksjon. Noen mener fargene gir solfaktor i skarp høstsol. Andre mener fargen er et faresignal for å lure vekk skadedyr eller at rødfargene gir bedre vanntilstrømning.

 

Når jeg skal forklare det som skjer for barn sier jeg rett og slett at det verdifulle klorofyllet blir sugd inn i stammen og beskyttet der gjennom hele vinteren. Når det grønne stoffet forsvinner fra bladet kan vi se hvordan bladene på det treet egentlig ser ut. Klorofyllet er nesten som en genser som ligger over den ekte fargen. Jeg pleier å ha på meg en gul t-skjorte og en grønn genser over. Når jeg tar av meg genseren(klorofyllet) vil bladets egentlige farge synes.

 

Nyt høsten og de fantastiske fargene fremover!

Sportegn

Her er en spå med 8 dyrespor. Ved hjelp av en spå skal elevene lære seg navnene på dem. Print ut arket og klipp ut kvadratet. Brett arket til en spå. 

SOPP

Fasit

En sopp som du ser den i skogen er egentlig bare en frukt. Soppen befinner seg under jorda og ser ut som små tynne hvite sytråder. 
Frukten er satt sammen av en hatt, fot eller stilk og noen av dem har en krage. Under jorda befinner soppen seg. Disse kalles også hyfer eller mycel

Vi øver på treets deler

Hvilke deler er et tre satt sammen av og hva er oppgavene til de enkelte delene? 

Vi øver på blader

Hvilke blader har du funnet? 

 

 Øve på årstider og månedene

Både bokmål og nynorsk

Klipp og lim sammen månedene

Let og finn månedene i listen. 
3 nivåer

Vi sanker nøtter

Om høsten danner blomster og trær frø og nøtter. Når frøet er modent faller det ned på bakken. Her kan det bli liggende til det begynne å spire eller bli plukket opp av et dyr eller en fugl. 

 

Hasselnøtter kan du plukke når de begynner å bli brune. Legg dem på et tørt sted og lyst sted. Etter noen dager kan du  smake på dem. I eldret ider var hasselnøtter eid av grunneier. Det var strengt forbudt å plukke fra nadres trær. Hasselnøttene var verdifull og ble solgt på markeder. I dag kommer de fleste nøttene i butikken fra Spania, og Italia. . 

Eikenøtter smaker ikke noe godt.

Kastanjenøtter som finnes i Norge er stort sett hestekastankjer. De smaker heller ikke noe godt, men er fine til å lage dyr eller kranser av. 

Hardt arbeid

Om høsten er det tid for å fete seg opp. mange dyr som jobber døgnet rundt med å sasnke mat til vinteren. Det kalles å hamstre. Pinnsvinet spiser og spisser for å bli god og tykk. Alt den klarer å legge på seg av skal tæres bort i løpet av vinteren når den ligger i dvale.

Ekornet sanker og lager seg gjemmeseder med mat. Det hender av og til at den ikke husker hvor den har lagt maten sin. 

Grevlingen går på jakt eetter nedfallsfrukt om høsten. Den ligger i hi hele vinteren og går nødig ut i kulda. 

Skogsmusa samler seg mat som skal vare hele vinteren. Den sanker og hamstrer seg bær, nøtter, frø, korn, eplekjerner og gjemmer alt i små hull i bakken. Når snøen kommer kan den løpe under snøen til sine små matlagre og spise. 

Dvale eller vintersøvn

Disse dyrene sover vintersøvn:
Isbjørn, brunbjørn og grevling. Ekorn kan også sove vintersøvn.  

Disse dyrene går i dvale:
Piggsvin, flaggermus, amfibier, reptiler, insekter, slik som meitemark, maur og marihøna 

Sansetur om høsten

Om høsten lukter det sterkt i skogen. Det kan være våt jord, sopp og mose som gir fra seg sterke lukter. la barna både lukte, smake og lytte på skogen om høsten. 

Hvor er sola på himmelen om høsten?

går man tur tidlig på morgene om høsten kan man oppleve at isen har lagt seg på små pytter og dammer. Kanskje det er kommet rim på skogbunnen. Snakk med elevene om hva dette er og hvorfor dette dukker opp om høsten.