Frø, blomster, planter og trær
Økosystem i en vinballong
Oppskrift: Kjøp en vinballong med lyst glass. Putt oppi 1/3 kugjødsel og 2/3 god planejord, Kjøp en hedera helix(eføy) Rist av jorda på røttene. Stikk en pinne ned i ballongen og lag et hull. Plopp planten gjennom åpningen og ned i hullet. Bruk pinnen og dytt litt jord tilbake rundt røttene. Let etter en liten meitemark eller to og kanskje to like biller. Hell oppi ca 2 dl vann. Propp igjen hullet. Hold øye med økosystemet en måneds tid og sjekk at det ikke kommer mugg. Hvis det skjer åpner du opp og lufter ut. Hvis det ikke skjer noe, er du i gang.
Foto av Gro W
Foto av Gro W
Frø i lynlåspose
Legg noen bønnefrø i en lynlåspose sammen med litt vann. Lukk posen og heng dem opp i vinduet. De vil i løpet av få dager spire.
Se vedlegg for instruksjon i Nysgjerrigperbladet
Dikt om Frøet
Arbeidsark med utangspunkt i diktet Frøet av Inger Hagerup. Lesing, forståelse, fargelegging og fakta.
Løko-oppgave i naturfag
Blomster i grøftekanten
Løko-oppgaver omblomster i grøftekanten
Til 12 brikkers brett. Takket være Hilde Annie Hagen er oppgavene også på nynorsk
Illustrasjoner er laget av Gro W
Løko-oppgave i naturfag
Våren og fuglerede
Løkooppgaver i naturfag. Oppgavesett til 12 brikker.
Takket være Hilde Annie Hagen er oppgavene også på nynorsk.
Sommerblomster
Her er en sammenligningsoppgave med to blomster blåveis og rødkløver. Elevene skal finne ut hva som er likt og ulikt. I tillegg kan de fargelegge blomstene
Sort/hvitt tegninger av flere av våre vanligste vårblomster.
Finn navn og fargelegg
Blomstene er i rekkefølge: Blåveis, blåklokke, hestehov, hvitveis og løvetann
Illustrasjoner er laget av Gro W
I fotosyntese suger plantene til seg vann fra bakken gjennom røttene, tar opp karbondioksid fra lufta og bruker sollyset til å gjøre vann og karbondioksid om til glukose.
Om høsten når kulda setter inn stanser treet fotosyntesen og klorofyllet blir trukket inn fra bladene og lagret i stammen og i barken. Klorofyllet er verdifullt for treet da det er de som inneholder nitrogenforbindelsene og gjør at «glukosefabrikken» kan fungere. Klorofyll er latinsk og betyr «grønt fargestoff»
Når klorofyllet forsvinner ut av bladene oppdager vi treets egentlige farge. Den kraftige grønnfargen fra klorofyllet har helt dekket bladets opprinnelige farge. Disse fargestoffene heter karotenoider, xantofyller og flavonoider. Fargen på et blad er altså et resultat av samspillet mellom forskjellige pigmenter som plantene produserer. Klorofyll er et stoff som kalles porfyrin og gir den grønne fargen. Stoffet karotenoider gir farger som gult, oransje og rødt. Karoten kjenner du kanskje igjen fra gulrøtter!. Antocyaniner som er et flavonoider, gir rødt, purpur, magenta eller blått. Antocyanin er det samme stoffet som gir farge til røde roser.
Det spennende er at noe trær danner helt nye farger når høsten kommer. Noen trær slik som bjørk får bare den gule eller oransje høstfargen. På andre trær blir bladene bare brune og tørre og faller av. Hos enkelte trær starter en mengde kjemiske prosesser, avhengig av bladets pigmentsammensetning. Her vil fargene går fra gult til rødt og blått. Lønn og blåbær og villvin danner om høsten fargestoffene antocyanin ved hjelp av sukker. Dette gir flotte rød/lilla farger. Dersom plantesaften i bladet er sur, vil bladet få en klar rød farge. Om saften er litt sur, går fargen mot purpur. Bjørk, lind og alm danner ikke nye stoffer og blir bare gule. Or henter nitrogenforbindelser fra noen bakterieknoller i rota og trenger ikke spare på klorofyllet sitt. De slipper derfor grønne blader på bakken
Lave temperaturer ødelegger klorofyll, men om temperaturen er over frysepunktet er forholdene gode for produksjon av antocyaniner. Sterkt sollys ødelegger også klorofyll og øker produksjonen av antocyaniner. Tørt vær, med økende sukkerkonsentrasjon i bladet, øker også mengden antocyanin. De beste høstfargene kommer altså når tørre, solfylte dager følges av kalde, tørre netter.
Forskerne lurer også på om fargene på høstbladene har en funksjon. Noen mener fargene gir solfaktor i skarp høstsol. Andre mener fargen er et faresignal for å lure vekk skadedyr eller at rødfargene gir bedre vanntilstrømning.
Når jeg skal forklare det som skjer for barn sier jeg rett og slett at det verdifulle klorofyllet blir sugd inn i stammen og beskyttet der gjennom hele vinteren. Når det grønne stoffet forsvinner fra bladet kan vi se hvordan bladene på det treet egentlig ser ut. Klorofyllet er nesten som en genser som ligger over den ekte fargen. Jeg pleier å ha på meg en gul t-skjorte og en grønn genser over. Når jeg tar av meg genseren(klorofyllet) vil bladets egentlige farge synes.
Nyt høsten og de fantastiske fargene fremover!
Hvorfor skifer bladene farge om høsten?
Foto Gro
Hvilket blad er det?
Print ut arkene og laminer dem. La elevene legge de bladene de har funnet ute i skogen på arkene og sammenligne. Kan de finne ut hvilke blader de har funnet.
For dem som ikke har disse trærne i sitt nærmiljø kan arkene brukes til å tegne etter.
Alle illustrasjoner er tegnet av Gro W
Lite forsøk for å påvise klorofyll i bladverk
Plukk grønne blader og klipp dem opp i småbiter. Legg dem på et syltetøyglass. Hell over klar isopropanol (kjøpes i malebutikker)
Sett på lokk. La det stå over natten. Ta av lokket og sett ett kaffefilter nedi. Alkoholen har ødelagt cellene i bladene og filteret trekker til seg det grønne fargestoffet- klorofyll
Foto Gro
Veve solsikker på en papptallerken
Det er lurt å kjøpe papptallerkner ved påsketider. Da finner du gule tallerkner til en billig penge.
Ta en papptallerken og klipp til hakkene og kronblader. Tape enden på vevetråden på baksiden og start surringen rundt og rundt så alle hakkene får en tråd. Jeg pleier å si til elevene at de skal starte på kl 12 så over til seks så til kl. 3 og over til klokka 9. da har du starten på snurringene. Når alle hakkene har fått en tråd knyter du endene sammen på baksiden. Så er det bare for elevene å begynne å veve. Velg garn som passer til midten og start innerst i sentrum av sirkelen. Tråden skal over og under vevetrådene. De raske elevene får en stor midt, de ikke fullt så raske for en mindre sirkel.
Så frø i klasserommet
Det er både enkelt og spennende å plante frø med elever.
Jeg anbefler å bruke druebokser med lokk. De fungerer som perfeket små drivhus.
De har hull i bunnen, så vi laget brett av aluminiumsfolie og la under. Jeg har også noen ganger tredd en gjennomsiktig plastpose over bunnen på boksen.
Når skuddene var blitt ganske store fikk alle dem med seg hjem og plantet dem i verandakasser eller i hagen sin.
Det var stor stas når elevene i sommerferien kunne høste egen avling hjemme i sin egen hage.
Foto Gro
Foto Gro
Foto Gro
Prosjekt om frø
Foto Gro
Vi har samlet og tørket frø.
Jammen meg kan frø være ulike.
Rart at alle sammen har kimen til nytt liv i seg. Selv de ørsmå frøene vi nesten ikke kan se.
Flere oppgaveark med å sette inn riktig navn på treets deler
Forsk på lønnefrø
Prosjekt Hestehov
Vi gikk på tur og studerte hestehoven.
Alle tok bilde av hver sin blomst.
Vi tok også med oss en blomst tilbake til klasserommet.
Foto Gro
Tussilago farfara av papirhender
Lærer Martine Slemmen har laget en hestehov av papirhender sammen med elevene sine.
La elevene tegne sine egne hender på et farget A4ark og klipp dem ut. Fest dem på en stor bit rulleark og lag en fantastisk blomst.
Dette kan gjøres med flere former. Til jul laget vi et digert juletre på samme måte.
Foto Gro
Vi malte hestehoven med vannmaling.
Foto Gro
Bildene er malt på A3 tegnepapir.
Hvitveis
Faktaark og spørsmålsark om hvitveisen.