Samer

Arbeidsark

Filmlenker

Gode nettsteder

Samenes nasjonaldag

Samiske kunstnere

John Savio

1902-1938

Kjent samisk multikunstner. Laget musikken til Veiviseren, dikter, poet og billedkunstner. 
Han joiket under åpningen av OL på Lillehammer.

Nils Aslak Valkeapää

1943-2001

 

Odd Harrong
1913-1981

Britta Marakatt-Labba

1951-

Britta Margareta Marakatt-Labba er en svensk samisk tekstilkunstner, maler og grafiker.

Kunst & Håndverk

Søljer et et nydelig håndverk. La elevene forske på søljer. 
Hvorfor er søljer så viktig i samisk kunst og bunadtradisjonen. 
La elevene se på om søljer brukes til hverdagen eller til fest.

Elevene til Marie Woxen Bødal ved Emma Hjort skole har laget søljer. Stoff, perler, paljetter og tråd er brukt.

Fargelegg eller mal et sol- og månesymbol fra en runebomme

Etter en god ide fra Jentoftsletta barnehage, Bodø

har vi malt dette symbolet både med slik "puff"maling og strax maling til vegg. En liter med  gul straxmaling er ikke så kostbart og den er ltt tykk og tørker fort. 

Samisk herrelue 

La elevene forske på ulike samiske herreluer. De er svært forskjellige ettersom hvilket sted du er i fra.  

Decorated Sami hat for men.

By "color line"

Source: https://www.flickr.com/photos/sunrise/3985369/

Lage lassoring

Elevene mine i 7.klasse har laget lassoring. Vi hadde en "ekte" lassoring i bein, men vi laget i tre. 
Lærer kjøpte inn plank av gran 3,6x9,8 cm og hver elev fikk utdelt sin bit på ca 15 cm.

Hver lassoring ble ca 12x6 cm stor.

Elevene tegnet selv formen, de saget selv ut med liten sag og grovspikket med kniv. Etterhver pusset og pusset de ytterformen til. Når den var fin, fikk de borre de 2 hullene. Så ble disse hullene pusset. Til slutt hadde vi lassokonkurranse utendør med selvlagede lassoringer.

Jeg kjøpte tau på en båtbutikk. 

Kabylsk vev

Fisk

Vi har spist ørret og laget fisk , da fiske også er en primærnæring for samene. 

uten sjølaksefiske forringes den sjøsamiske kulturen.  

Tørking og røyking av fisk er tradisjonelle konserveringsmetodar. 

Vi har laget det samiske flagget i snøen ved hjelp av vannmaling rørt ut i vann. Vi brukte en sprayflaske til å få malingen utover. For å få ringen til, la vi på ny snø som vi malte

God bøker

Zepplin 5 har om samiske eventyr på side 114-121

Veldig fine bilder av hverdagslivet i Sápmi

Den eldste samiskspråklige originallitteratur er skrevet i Guovdageaidnu. Det er fortellinger av Lars Hætta og Anders Bær. Disse blei skrevet på 1850-tallet, men først utgitt i 1958 under navnet Muitalusat og kom i andre opplag med ny rettskriving i 1982. 

Samiske eventyr

Samiske stjernebilder

Samisk klesdrakt

Samiske drakter står i en særstilling og kan hverken betegnes som folkedrakt eller bunad. I samisk kultur eksisterer en ubrutt tradisjon. Selv om drakten kan forandre seg har den trekk som går tilbake til middelalderen. Det er store regionale variasjoner innen samisk draktskikk, som i hovedtrekk følger dialektgrensene. 

Dagens samiske drakter er levende og preges av tradisjon, endring og kreativitet. Dette kommer til uttrykk i moderne samisk design. Det er i dag vanlig å bruke samiske draktdetaljer sammen med moderne plagg for å vise identitet og tilhørighet.

Det hører med til sjeldenheten at reindriftsutøvere bruker kofte på jobb. Det er  «turistversjonen» Kofta er ikke lengre et hverdagsplagg, men samene bruker kofte i større grad enn nordmenn bruker bunaden sin. Man kan si at kofta er et høytidsplagg - det er like vanlig å se den i bruk i begravelser som til bryllup og fest. 

Kniv er ikke koftetilbehør i noen områder. En kniv i beltet er «turistversjonen» av en same på jobb.

Søk på google eller bruk pinterest mappa jeg har laget. (lenke nedenfor) og finn bilder av samenes vakre kofter. La elevene studere fargene og se på dem i sammenheng med flagget. Tegn så en eller flere kofter. 
Lenken under her er til en svensk side med drakter du kan printe ut for fargelegging.

Faktaark om samer

Laget av: Helene Holst Krogtorp

Musikk

Joik

Ella Marie Hætta Isaksen

Språk

  • Samene har en rik tradisjon for muntlig fortellerkunst og joikpoesi

  • Man regner i dag med at det finnes 9 levende samiske språk

  • Den første skjønnlitterære boken skrevet originalt på samisk, Johan Turis Muitalus sámiid birra, utkom i 1910, og handler om reindriftssamenes liv

  • Samsik forfatterforening ble stiftet i 1979

  • Det utkommer mellom ti og tyve samsikspråklige bøker i året
                                     Kilde Store norske leksikon

Samiske matretter

Samisk brød

En god oppskrft som er brukt mye ute i skogen med elevene.
Kan også stekes på kjøkkenet. 

Tørking og røyking av fisk er tradisjonelle konserveringsmetodar. 

For å klare seg i karrige område har det vært nødvendig med mye kunnskap om hvordan man kunne skaffe seg råvarer fra naturen og tilberede disse til næringsrik og smakfull mat. Her er det mye lokal og samisk kunnskap som i stor grad har gått ut av daglig bruk, men som med fordel kan hentes frem igjen.

Kokkelærer Nils Harald Moe, har skrevet flere bøker om mat fra nord. Han har også skrevet om hvorfor så mange døde under Arktis-ekspedisjoner. Han mener dette skyldest mangelfullt kosthold: "Moe mener at polfarerne i mye større grad burde benyttet seg av nordlendingene. - Kunnskapen om kosthold hadde vi her oppe tidlig. Her var man vant til å bo under ekstreme forhold. Samene kjente også godt til betydningen av C-vitaminer."  Moe hevder også at kunnskapene om kosthold var en viktig årsak til at samer ble tatt med på noen av de store polarekspedisjonene. Både Nansen og Amundsen nevner samenes kunnskap om skinn og klær som helt avgjørende for å overleve i polareområder. 

Tau og knuter

Samisk veiviser

Snap: samiskveivisere

De samiske veiviserne reiser hovedsaklig rundt på videregående skoler, men besøker også gjerne andre ungdomsfora og  studenter ved lærerutdanningene i landet, og opplever at deres kunnskaper er sterkt etterspurt også på dette nivået. Årlig velges det fire samiske ungdommer mellom 18-25 år for å bli samiske veivisere.

Podcast

Malimos samehefter

Samiske eventyr på app til salgs 

Inspirasjonshefte-

Arbeid med samisk språk og kultur i barnehagen 

Heftet er utviklet av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Nord universitet. Tekst og innhold: Kathrine Pedersen, rådgiver barnehage, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Birgit Å. Andersen, styrer, Árran Barnehage. Heftet er utviklet i samarbeid med utvalgte barnehager. Utgitt 2018

© 2123 by Spireserien. Proudly created with Wix.com

  • c-facebook